|
Hva er nasjonalisme?
Begrepet "nasjonalisme" brukes ofte om to fenomener: (1) holdningen som medlemmer av en nasjon har når de bryr seg om sin nasjonale identitet, og (2) handlinger gjort av en nasjons medlemmer for å beholde eller oppnå selvstyre. (1) krever svar på nasjonskonseptet (nasjonal identitet), som ofte forståes som felles opphav, etnisitet eller kultur — og mens medlemskap regnes som ufrivillig, er det noen ganger sett på som frivillig. (2) krever svar på hvorvidt selvstyre må forståes som å være en suverèn stat med egen innen- og utenrikspolitikk, eller om det kreves mindre enn det.
Derfor skiller man tradisjonelt mellom nasjoner og stater — hvor en nasjon er et etnisk eller kulturelt felleskap, og en stat en politisk enhet med høy suverenitet. Selv om mange stater delvis er nasjoner, er det mange nasjoner som ikke er suverene stater. — Internet Encyclopedia of Philosophy
Nasjonalismen kommer fra ideèn om at nasjon, i motsetning til nasjonalstaten, formes av områdets innfødte. Det er den lengstvarende og mest fornuftige måten å styre på, fordi det samler mennesker rundt felles kultur, arv og språk. Våre nasjonalstater tegner opp grenser rundt et geografisk område, flytter mennesker inn i det, og erklærer det en "nasjon," uten samling og som tilsist blir til rene markedsplasser, fremfor levende kulturelle enheter.
I en verden hvor menneskers idioti ødelegger miljøet i den personlige grådighets navn og gjør livet til en passasjer gjennom grå betongtunneler for å utføre oppgaver som igrunn er meningsløse — er nasjonalismen en gjenoppreisning av det organiske båndet mellom individet og samfundet. Ved å veie kultur fremfor handel, står nasjonalimen for en mer meningsfull hverdag. Den gjør ende på dårlig dømmekraft og stygge byer skapt av at noen, et sted, er villige til å kjøpe noe, uavhengig av dens eventuelle nytte eller indirekte sosiale kostnader. I nasjonalismen tjener staten folket, hvor det i nasjonalstaten er folket som tjener staten.
De sier at vi har økonomisk og sosial frihet og dessuten valgfrihet, men disse gjelder bare innenfor nasjonalstatens rammer, hvor økonomien og hva folk stemmer på er viktigere enn varige verdier. Det som er populært er mer viktig enn hva som er rett, og folkemengder stemmer i en søken på den laveste fellesnevner, såvel på det som gir mest profitt. Profitable ting er ofte ødeleggende på sikt, som global oppvarming og økende misnøye viser oss. Vi trenger en ny plan. Nasjonalismen er den planen.
Nasjonalismen var nittenhundretallets mest fremgangsrikte styreform. Den oppsto fra to hovedkilder: romantikkens opphøyelse av "følelse" og "identitet" og liberalismens krav om at staten skulle bygge på "folket," fremfor f. eks. et dynasi, Gud eller imperalisme. Både romantikkens "identitetsnasjonalisme" og liberal "borgernasjonalisme" var generelt middelklasse-bevegelser. Modern History Sourcebook